Hvem er jeg?

Jeg vokste opp i ei herlig lita bygd i Sørfold  kommune,nærmere bestemt Kvarv.Men idag bor jeg og familien min i det som på folkemunne har fått navnene vakkerbygda eller gulrotbygda, nemlig Valnesfjord i Fauske kommune. Området jeg ferdes i har en lang og god tradisjon innen friluftsliv og kulturliv og er omringet av en fantastisk natur. Med Rago nasjonalpark , Sjunkhatten nasjonalpark og svenskegrensa som nærmeste nabo har  jakt og fiske,bærplukking,fjell og båtliv vært en sentral del av livet mitt. Jeg spilte i mange år fiolin og har i voksen alder vært med i ulike kor. Idag synger jeg i Valnesfjord Spiskammerskor og i kulturskolen i Fauske. Jeg er ellers også veldig glad i dyre-og planteliv,kunst&håndtverk og liker å skrive små og store betraktninger om livet i Mental Helse sitt medlemsblad Sinn&Samfunn. 

Naturen og kulturlivet har med andre ord alltid vært en viktig del av meg,og sammen med de fine menneskene jeg har rundt meg til daglig,er det der jeg henter min kraft.

 Fag og yrkesbakgrunn:

Etter å ha  vært innom realfag noen år i ung voksen alder,med biologi som hovedemne,endte jeg etterhvert på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU  i Trondheim.Med tiden har jeg blitt  spesialist innen klinisk barne og ungdomspsykologi.I tillegg er jeg instruktør i oppmerksomt nærvær (mindfullness), og har tilleggsutdanning innen bla. EMDR, Kunst og uttrykksterapi (Expressive Arts in Transition) og naturbasert terapeutisk arbeid. 

Idag jobber jeg som kommunepsykolog  i Psykisk helsetjeneste for barn og unge, Bodø kommune,men jeg har i en lengre periode jobbet ved BUP Indre Salten, Nordlandssykehuset. I perioden 2013-2015 hadde jeg gleden av å få bo på Svalbard sammen med familien min. Der etablerte jeg min egen praksis, parallelt med at jeg blant annet også jobbet som PPT rådgiver i Longyearbyen Lokalstyre. Årene på Svalbard var veldig innholdsrike og lærerike,og de satte dype spor på mange vis.Heldigvis for min familie satte de utelukkende gode spor.Men gjennom venner og bekjente, som fortsatt bodde der da snøraset gikk i desember 2015,fikk vi merke naturens kraft og hvor prisgitte vi er de forholdene vi lever under akkurat her og nå. Samtidig stod også Norge ovenfor den største flyktningkrisen siden 2.verdenskrig, da vel 5000 unge enslige mindreårige flyktninger krysset den russiske grensen og inn i landet vårt. I årene som fulgte fikk jeg derfor også erfare hvordan krig,forfølgelse,tortur og flukt kan prege oss mennesker,og hvordan natur og kultur kan hjelpe oss tilbake " i oss selv igjen" og til livet. Oppi alt lærte jeg også at vi har en iboende evne til å klare oss under de mest anstrengte forhold,og at vi har en egen evne til  å mobilisere og hjelpe hverandre når det virkelig gjelder. Disse erfaringene er noe av drivkraften for at jeg nå har vært med å starte foreningen Helse I Fri Luft. 

Hvorfor Helse I Fri Luft?

Siden min spede begynnelse som barne -og ungdomspsykolog har jeg vært på søken etter behandlingsmetoder som er mer lekne,kroppsnære og uttrykksfulle og som vektlegger menneskelige kraft, mestring og håp. Dette fordi jeg mener at alle mennesker har noe iboende i seg, noe de kan "næres" av,  selv når livet føles håpløst eller vanskelig.

Jeg har derfor troen på helsetilbud som fremhever det skapende i mennesket- ressurser som fremmer opplevelse av økt livskvalitet og mestring, fremfor den mer klassiske, medisinske modellen som vektlegger risikofaktorer,sykdom og medisinering.

Jeg ønsker at vi i fremtiden kan tilby en mer helhetlig,og variert helsehjelp i Norge til personer med bla.psykiske helseplager,rus og stressrelaterte plager. Ulike former for naturbasert terapi og kulturbaserte helsetilbud (f.eks musikkterapi,kunst og uttrykksterapi) har dokumentert effekt på menneskers psykiske helse og opplevde livskvalitet og bør få en mer sentral plass i den helsehjelpen som utøves idag i Norge. Jeg håper at vi som forening kan klare å gjøre denne kunnskapen enda bedre kjent,og at vi med dette også setter noe, eller noen, i  bevegelse til utvikle/videreutvikle gode modeller for helsehjelp der natur og kultur står sentralt. Det er allerede mye spennende på gang rundt om i landet vårt.Kanskje kan foreningen bli et nasjonalt samlingspunkt for flere av våre meddrømmere?